Når et barn ufrivillig står på sidelinjen og blir vitne til at den eneste tryggheten det har, forvitrer, etterlater det et evig tomrom. Det resulterer i et livslangt jag for å fylle det. Hva man fyller tomrommet med, danner livsgrunnlaget. Det tok meg 25 år å forstå at det ikke hjelper å kave for å holde hodet over vannet. Jeg måtte la meg selv synke helt ned til bunnen og være mitt eget anker.
